Det er noen som sier at det er en økende grådighetskultur her i landet. En politiker og industrileder her i nordvest sa at det er ikke lønnstagerne som er grådige, det er ikke lederne heller, men vi har en veldig grådig STAT.
I 1996 tilbød staten seks tusen kroner til de som ville levere sin gamle bil til opphugging. Resultatet av det var at mange veldig gode, men "halvgamle" biler gikk i pressa. Staten fikk effektivt ryddet unna mye bilskrot som folk har spart på og kanskje håpet å få på veien igjen som veteranbil når bilens alder passerer tretti.
Mange syntes at denne skrotningsordningen var god, og ønsker den tilbake. Det kommer ikke til å skje. Vår store stat har i stedet skjerpet inn reglene sine, slik at folk går i fella og ser ingen annen råd enn å levere sin kjære bil til pressing.
Fella heter ÅRSAVGIFT. Avgiften har økes hvert år, i år er den kr 2815. Når vi kommer ut i mars, forfaller den til betaling. Før kunne de som ikke ønsker å benytte bilen sin lenger bare levere skiltene og parkere bilen bak uthuset, så slapp man å betale.
Nå kreves avgiften inn ubønnhørlig, var det skilt på bilen 1. januar, MÅ avgiften betales. Den eneste måten å slippe unna på, er å sende bilen i pressa. Da får man også utbetalt kr 1500 i vrakpant. Sammen med spart årsavgift, blir det kr 4315, det er nesten like mye som den ekstraordinære skrotningspremien i 1996. Forskjellen er at staten ikke trenger å cashe noe ut, men at skyldneren slipper å betale. Utspekulert og psykologisk sett er det bedre for folk å slippe et krav, enn å bli forespeilet en premie. I tillegg føles det som et bakholdsangrep når man som straff for at man ikke fulgte med før nyttår, blir skyldig enten årsavgift eller skrotbil, og det to og en halv måned senere!
Jeg har i vinter sett på noen biler, tanken var å ha et oppussingsprosjekt som jeg kunne jobbe med et års tid. Det var derfor meningsløst å ha skilt på en slik bil når den ikke skulle brukes. Men når bilene hadde skilt i begynnelsen av året, ville en årsavgift i tillegg til kjøpesummen medføre en urimelig kostnadsøkning som jeg ikke ville betale. Hvis skiltene ble levert før 1. juli, ville staten heller ikke refundere halvparten av betalt årsavgift. Det kunne de gjøre bare dersom bilen var levert til hugging. Igjen dette paranoide krav om opphugging. Selgere av slike biler har dermed bare en utvei, skroting.
Hvorfor skal staten være så j.. grådig? Jeg er kraftig irritert og blir provosert av statens utspekulerte melking av oss bileiere. På grunn av statens umettelige grådighet blir veldig mange gode biler skrota uten at det er nødvendig. Med råkjøret fra statens side blir det vanskeligere for gamle biler å overleve til de passerer den magiske grensen til avgiftsfritak, tretti år.
Det var selvfølgelig bedre før, men å tro på at vi kan få tilbake tidligere praksis er vel bortimot som å tro på julenissen?

_________________
Fiatelist

Er veldig enig med deg i det du skriver her om årsavgift. Hadde bare en av de store bilorganisasjonene turt å ta tak i dette og forlangt årsavgiften fjernet slik som i Frankrike, så hadde de fått veldig mange medlemmer tror jeg
Nå babler de mest om miljøavgifter og vei.

Men vi nordmenn er visst folkeslaget med medfødt nisselue

Btw, bikket i år også 5-sifret totalbeløp på årsavgifter med god margin. Fordi man har bil som hobby. Snakk om å bli straffet på pungen for det.

_________________
Ymse på 2 og 4 hjul, mest fransk, noe italiensk, nesten ikke noe tysk, amerikansk eller britisk.

Av alle avgifter vi bli påtvunget her i dette landet er årsavgiften den mest ulogiske og uforståelige.
Vi kjøper en bil, hvor rundt halvparten er avgifter til staten. Bilen bruker drivstoff, der en stor andel av prisen er avgifter. Mange av oss betaler også avgifter for å køre på veiene. Og er vi så (u)heldige å ha nedbetalt bilen så må vi jammen betale formueskatt på den også.
Alle disse avgiftene må vi betale av det som er igjen av vår beskattede inntekt.

Det som er mest graverende med årsavgiften er at den kun er en ekstra skatt på det å eie en bil. Noe som ikke er et privilegium eller en luksus, men rett og slett en nødvendighet for de aller fleste av oss. Den er like høy uansett om det er en dyr bil med høye utslipp som kjører 100.000 km i året, eller en småbil som brukes til noen småturer i pent vær.

At staten må ha inn penger er forståelig, etter som de har spilt bort nesten et helt statbudsjett på børsen siste år. Men dette kunne blitt gjort på en mer effektiv og rettferdig måte. Med dagens miljøfokus kunne dette vært bakt inn i drivstoffavgiften. Dermed ville de som bruker bilen mest betale mer enn de som kjører (og forurenser) lite. Innkrevingen ville gå av seg selv, og knapt nok merkes av den jevne forbruker. Å administrere innkreving av årsavgiften, utsending av oblater osv krever sine ressurser. Jeg ble fortalt at for noen år siden kostet inndrivingen av avgiften nesten like mye som det som kom inn. Vinningen gikk opp i spinningen, og bilistene betalte for et statlig sysselsettingstiltak.

Men som pigland skriver så står vi Nordmenn med nisselua godt nedover ørene og betaler våre skatter og avgifter. Skriker opp litt akkurat med det samme, men om et par uker er allting glemt. Hadde bilorganisasjonene vært mer handlekraftige kunne man kjørt en kampanje mot politikerne og kanskje fått til en endring på dette. Det virker ikke som de evner å se nye og mer effektive og rettferdige løsninger på egen hånd. Men det er vi som ansetter politikerne, og til høsten er det nytt opptak. Ved å legge inn et spørsmål om skatter og avgifter i stillingsutlysningen og fremheve det i intervjuprosessen kan vi jo velge ut de riktige kandidater.

Nissene i AP må sikkert sette ned en kommisjon som skal utrede hva en eventuell høringsgruppe kan legge frem av spørsmål. Så vil de kreve at uttalelsene fra kommisjonen skal ut til utredning i byråkratiet, før det kanskje kan fremlegges forslag som kan behandles i en tverpolitisk studiegruppe.

Med sosialistenes effektivitet kan vi nok regne med handling i 2060 eller noe sånt. Men først skal Stoltenberg lyve litt om saken.

Hvorfor er noe slikt utenkelig her hos oss?
http://www.dn.no/dnBil/article1623864.ece

Logg dere på fjæsbok og meld dere inn i
Nordmenn mot årsavgift på kjøretøy

_________________
Å eie og kjøre Fiat er en livsstil, et spesielt syn på motorkjøretøyer.
Det bygger på opplevelser, lidenskap - har mer med hjertet å gjøre enn med hjernen.

Ja det virker som det sterkeste virkemiddel nordmenn kan oppdrive.

Årsavgiften er akkurat hva den i starten var tenkt til; En luksusavgift! Man skal betale for å eie bil, slik er det! Om bilen brukes eller ikke har ingen verdens ting innflytelse på årsavgiften...

Og til de som tror at avgiften kan bli fjernet; Glem det! Når kom du sist over en forsvunnet avgift?

Norge = Nisseland!!!

MC-årsavgiften ble i sin tid "halvvert", men den er nå omtrent på samme nivå som før den ble halvvert pga det er samme personskadeavgift som med andre kjøretøy. Ergo har dette ikke kostet staten en skjit.

Jeg tror ikke det er håp for nullstilling av avgift før evt LMK klarer å få bukt med årsavgift på veteranbiler. Slik det ser ut så skjer det neppe heller, selv om de er vel den sterkeste aktøren på banen m.t.p antall medlemmer.

_________________
Ymse på 2 og 4 hjul, mest fransk, noe italiensk, nesten ikke noe tysk, amerikansk eller britisk.

Vi får de politikerne vi fortjener, og de har faktisk ca halve befolkningen med seg på akkurat dette!

For de har greid å innprente noen av oss at "velferds staten koster så mye, så da så".

Dermed utløser alle krav om lavere avgifter automatisk en rekyl med beskyldning mot avsenderen at han/hun er grådig.
Vedkommende vil liksom ikke dele godene sine med andre. Vedkommende driter i andre inkludert miljøet, osv. Og der slutter som oftest kritikken. Man synker til bake i godstolen foran TV'en og tenker "Jaja, jeg har det jo ikke så verst".

At staten også har veldig lyst på de samme pengene klassifiseres selvsagt ikke som grådighet, men som "velferdsstat", noe som i beste fall er en halv sannhet, når vi ser på hvor mye tøys staten driver med som vi utmerket godt hadde greid å fikse sjøl.

Kultur f.eks.
"Kulturen blir rasert" jamres det dersom noen våger seg frempå med et forslag om å kutte LITT ned på kulturstøtte. Det er selvsagt mulig at endel av slaskene som lever fett på statlige ordninger hadde gitt seg, men at kulturen "forsvinner" dersom staten ikke er 110% inne i alt mulig er en grov undervurdering av enkeltpersjoners evne og vilje til å få til ting.

Det handler om prioritering. Se f.eks på Arendal Kommune: Å gå inn med 3 mill i støtte for Hove-festivalen var nærmest bare et knips, men å legge ned skoler i utkantene for å spare noen få 100.000kr er "helt nødvendig".
Hva er mest nødvendig: Skoler for alle, eller festivaler for frisk, ressurs sterk ungdom?

Og hva slags ungdom får vi med slike systemer? "Sytpeisa" som jamrer seg over hvor mye de skulle fått til "bare de fikk penger av kommunen"! Ja, og hva så? Hvem kunne ikke fått til det meste dersom man fikk penger?

De stiller opp i avisa med trutmunn og hippe klær og klager over at "kommunen gjør ingenting for oss".
Har de VURDERT å tenke på hva de kanskje kunne gjort for kommunen? Solidaritet var opprinnelig ment som en greie som gikk begge veier.
Og SV heier ungdommen frem, snakker de etter munnen og ser for seg lysende galupper i fremtiden, og flere lettlurte innbyggere som godtar alle mulige avsindige avgifter.

_________________
Peace is that brief glorious moment in history when everybody stands around reloading
Thomas Jefferson

Denne diskusjonen er bra timet med tanke på at i dag har vi fått høre at statens pensjonsfond (oljefondet) har brent av 633 mrd MILLIARDER !!
Borte i intet!!
jeg blir helt matt. Hva om disse pengene hadde blit benyttet på noe nyttig i stedet, litt veiutberding her i steinrøysa f eks?

_________________
Fiatelist

Akkurat det med oljefondet ville jeg tatt litt piano. Det kommer seg igjen senere. Pengene er ikke tapt før tapet evt realiseres, noe jeg ikke kan tenke meg at de vil gjøre. Kursene vil sannsynligvis snu innen få år og da "kommer pengene tilbake" igjen. Og da blir politikerne kritisert dersom de IKKE har plassert verdiene i aksjer.
Men helt risikofritt er det jo ikke, En aksje som har sunket 50% må stige 100% fra bunnen igjen for å komme tilbake på null.

Men et interessant tankekors er jo at oljen sannsynsligvis hadde steget MYE mer i verdi om den bare ble liggende på havets bunn inntil videre.

Det er noe merkelig over dette med å ha det så travelt med å omsette egenkapitalen. Tenk dere en bedrift som brukte egenkapitalen sin på samme måte. Hadde ikke virket særlig tillitsfullt det...

Selvsagt er det en teoretisk sjanse for at verden plutselgi skule bli uavhengig av olje, men jeg tror det er mindre sjanse for det enn at alle verdens selskaper (som oljepengene er plassert i) skulle forsvinne. Og det er det jo også svært liten sjanse for. Noen forsvinner kanskje. Men ikke alle.

_________________
Peace is that brief glorious moment in history when everybody stands around reloading
Thomas Jefferson

Det finnes ingen politisk vilje til å stryke denne inntektsposten fra statsbudsjettet. Det man kan håpe på å få gehør for er ideen om endring av bilholds/bilbruksavgiften. Økes bensinavgiften samtidig som årsavgiften strykes, skattelegges bilbruken, ikke det å eie bil. La brukerne/forurenserne betale, så kan vi andre pusse og gnukke på flåten av samlerbiler uten å bli plyndret. Skål!

_________________
Å eie og kjøre Fiat er en livsstil, et spesielt syn på motorkjøretøyer.
Det bygger på opplevelser, lidenskap - har mer med hjertet å gjøre enn med hjernen.

Listen over bilene som ble vraket under britenes "Scrappage Scheme" i 2009 har blitt publisert (.CSV-format).
Deprimerende lesning, kanskje spesielt når det også opplyses om at nybilen flest byttet til seg var Hyundai i10...

Pistonheads: Scrappage carnage detailed

_________________
A woman walks into a bar and asks the bartender for a double entendre. So he gives her one.