Egentlig så faller mange av disse poengene her litt bort for meg. Og grunnen til det er jo at hvorvidt man tjener masse penger på bilen eller ikke er jo litt uvesentlig. Det er liksom noe litt annet å sitte med en GT-vogn til 250 000 enn å som flere andre kollegaer av meg kanskje reise på ferie i 3-4 måneder og bruke "samme summen".
Litt av det jeg mente og med å "bygge seg opp", er å sakte men sikkert kjøpe dyrere og dyrere godværsvogn. Og normalt sett tror jeg ikke en gammel klassiker er noe dyrere å holde enn det mange nye biler har kostet i service etc over noen års eierskap.
Selv om kanskje grappas mål som regel handler om å tjene penger på biler, og de han har brukt litt og kjent og følt på gleden av å eie. Så vil det aldri være MITT mål. Hva så om eksempelvis 50 000 forsvinner ut av vinduet i diverse påkostninger den første tiden, det er da tross alt en hobby?
Jeg går på jobb, og jobber pokker så hardt og lenge og alt det der, for å LEVE. For å få råd til det jeg har lyst på, for å føle gleden av å oppleve det "ola nordmann" kanskje hverken opplever eller har den minste interesse av å jobbe like hardt for. Jeg både bruker og taper sikkert veldig mye penger på bil, men jeg hverken røyker eller snuser, eller bruker masse penger på ferie og er vel i utgangspunktet så godt som avholdsmenneske 362 dager i året.
Jeg vil ha en 70-talls klassiker fordi jeg har LYST, fordi jeg jobber hardt for det, og fordi jeg fortjener det!
