I Paris for 45 år siden ble metallet presset, sveiset, formet og lakket og skapt til denne fantastiske doning. Derfra bar turen mot Trøndelagen hvor den fant sin første eier og påsatt registreringsskilt 31.mars 1971. Her kommer historien om min U-602, i flere etapper.

Forord
Siden min historie med 2cv egentlig begynner før U-602 kom inn i bildet, så starter vi med et bilde av undertegnede i sin første egne bil, en 1986-modell Dolly. Bildet er fra 1996-1997. Den gang var det en studentbil, jobbil, helårsbil, sjarmørbil m.m. Denne hadde jeg skilter på fra 1995-1999, og den står fortsatt på låven i påvente av restaurering. Den ble etter noen få måneder fra den var ny utsatt for en heftig kollisjon bak, og fikk etter klarsignal fra bilsakkyndige deretter påsveiset en bakpart fra en eldre 2cv og lakket opp igjen. Noe må gjøres for å få dette helt bra igjen for den gamle bakparten har rustet en del. Ellers er bilen pr. dags dato slettes ikke verst.

_________________
, mest fransk, noe italiensk, nesten ikke noe tysk, amerikansk eller britisk.

Kapittel 1. Mitt første kupp

Så stod den der, annonsert på autodb.no i januar 2002 til 10.000 kr. Tre bilder av ymse kvalitet var alt jeg hadde å forholde meg til, men konstanterte fort at det var snakk om defekt kalesje, uten skilter og nokså sjabby stand. Mitt instinkt slo til selv med studentbudsjett og jeg var første som tok kontakt og kjøpte den usett fra Oppdal. Hadde tross alt vært uten kjørbar 2cv i 3 år og abstinensene var merkbare. Dro opp med BX og tilhenger i slutten av januar. Ingen god kombinasjon med piggfrie vinterdekk, henger og snøføre husker jeg men det gikk da bra hele veien opp og ned. Bilen svarte til forventningene, penger skiftet eier og bilen stod surret fast på henger klar til å fraktes til sydligere strøk. Det blåste nordavind fra alle kanter, hengeren sklei sikksakk langs E6 opp fra Oppdal mot Dovrefjell til jeg skjønte at her var det bare å vende seg til glatt føre først som sist. Turen tok tid for å si det slik, men hjem til sørlandet kom vi til slutt.

_________________
, mest fransk, noe italiensk, nesten ikke noe tysk, amerikansk eller britisk.

Dette lover godt mister, hadde nesten glemt hvordan rødt og lilla frisker opp i landskapet.
Men skal vokte seg vel for å bruke "ikon" i utide, her er deg på sin plass. 2cv er godt innafor.

_________________
All the world's a stage

Mainnsjiten SKAL i hus, det får heller koste livet. Topp innstilling!

Kapittel 2 Vel hjemme
Man får jo summet seg litt når doningen står trygt lagret i opphavets garasje og man finner ut av diverse ting. Det opprinnelige vognkortet avslørte førstegangsregistrering 31.mars 1971 med U-skilt. Med andre ord hadde de ventet èn dag til hadde ikke denne fått en-bokstavskilt. Ser for meg diskusjonen rundt frokostbordet 31.mars 1971 etter å ha fått beskjed om at bilen blir klar for henting:

- Ska vi itj vænt tel imorra med å reggisstrer an, så får vi de nye fiine skiltan?
- Neei, vi ska da på tur i dag å. Fint vær å, vi rull ne taket og fær te Steinkjær. Sikkert ing'n som står i kø hoss bilsakkyndige i dag heller.

Uansett, en stor takk til første eier for at de gjorde som de gjorde, da kunne jeg velge nummer selv. På 2cv så er jo ikke regler til for å følges uansett, så selvfølgelig måtte en slik doning ha tulleskilt etterhvert. På slutten av 70-tallet fikk den VD-skilt siden den har holdt til i Trøndelag. Den endte opp hos et par som til slutt skilte lag. Bilen var selvfølgelig solgt av den ene og papirmessig eid av den andre og jeg ante trøbbel med salgsmelding. Men heldigvis var det bare sympati å få for at jeg ville sette istand 2cv-en og fikk lykkeønskninger på gul post-it-lapp sammen med utfylt salgsmelding i retur. Sånt varmer!

Litt tekniske data:
Farge: AC423 Rouge Massena. Burgunderrød på norsk.
Motor: Den velkjente 602-ccm med singel solex-forgasser.
Bremser: Trommelbremser rund baut, med andre ord en fin mulighet for oppgradering..

Bildet viser motorrom og at torpedoveggen var kledd med inntørket pålimt asfaltpapp som var i ferd med å gå opp i liminga. Eksosen ligger rett nedenfor så det er vel ikke så rart at noe av det første jeg gjorde var å fjerne det. Det var sikkert plassert der på grunn av forsøk på støydemping, men kan aldri tro det hjalp med så tynt lag. Ellers kan vi observere at jeg fant chassisnummerplata, kjølelokk over dynamo manglet, bensinvarmer antakelig har vært montert (det runde blanke lokket som er skrudd fast i torpedoveggen var brukt som tetting), hornet var feilplassert og ledningstjafset var helt originalt etter god gammel fransk oppskrift.

_________________
, mest fransk, noe italiensk, nesten ikke noe tysk, amerikansk eller britisk.

Knall!
Endeleg får eg lese om denne kjekke bilen!
Rouge Massena seier du? Hmmm… Då har eg ein som matchar
Gler meg til dei andre kapitla!

_________________
Mes voitures:

1980 CX 2400 GTI
2013 Twizy
2014 Cactus

Joda, her kommer det noen drypp til for engasjerte lesere
Kapittel 3 Restaurering del 1
Jobben med å få denne på veien begynte forsåvidt med en gang, men hadde selvfølgelig masse annet å drive med også så full prioritet fikk den ikke. Litt av min egen argumentasjon for å skaffe meg en 71-modell var at denne allerede var veteran. Jeg hadde allerede begynt på oppsveising av en grønn og svart 1976-modell innkjøpt for vrakpant, som ble kjørt med prøveskilter og dårlige bremser fra Nummedal til Sørlandet på indre veier. Holdt meg den gang unna alt som het byer og tettsteder som det var en viss sjans for at en lokal lensmann kunne være på jobb i, for jeg hadde nok måtte gå hjem ellers. Siden 71-modellen var såpass mye bedre så avskrev jeg 76-modellen raskt som delebil, eventuelt langtidsprosjekt. Og det er den enda.

Litt småplukk som lufteluke under vinduet ble byttet raskt pga rust og utett pakning. Slikt har man på lager, dog ikke helt i riktig farge men godt nok. To-trinns vindusviskermotor på 70-talls 2cv er så stor at dashboard-plastikken må ha et utskåret hull, noe som bare finnes i markeder som krevde 2-trinns hastighet. Jeg var derfor sugen på å bruke vinduspussermotoren fra en 80-tallsbil som har et helt annet bryter/ledningsopplegg og dashboardplastikk som dekket motoren. Pytt, jeg byttet om og tok koblingsbekymringene senere. Jeg hadde tross alt et par år før utdannet meg til høgskoleingeniør i elektronikk, så litt praksis må jeg jo kunne vise til. Den høsten ville jeg ha meg jobb, og napp fikk jeg i hovedstaden. Den gang kjente jeg ingen i Citroen-miljøet i Oslo så jeg lot 2cv-en stå igjen på Sørlandet og tok meg heller noen turer sørover innimellom. Det tok heldigvis ikke så lang tid å komme i kontakt med vennligsinnede likemenn med sans for 2cv og andre vinkelbiler, så jeg fikk mange gode tips underveis og jeg kunne jo også bidra med mine erfaringer.

_________________
, mest fransk, noe italiensk, nesten ikke noe tysk, amerikansk eller britisk.

Kapittel 4 Sidesprang
Høst ble til vinter, vinter til vår og plutselig var sesongen over. Ikke at jeg på noe tidspunkt var tom for interessante kjøretøy, for våren 2003 kjøpte jeg mitt til nå eneste spjut nye kjøretøy, en Vespa PX200. I løpet av sommeren ble jeg gift med min fru, og på høsten kom et nytt interessant objekt inn, en Fiat 238 med enkel hjemmelaget campinginnredning. Våre sommerplaner for 2004 ble lagt tidlig, ferden gikk mot Europa og UK. Men abstinensene og frustrasjonen økte dag for dag over ikke å ha en kjørbar 2cv i hus. I ren desperasjon ringte jeg på et allerede kjørbart og eu-godkjent objekt høsten 2005. Blackbird ble redningen for 5000 kr. Til tross for rustangrep fra alle kanter og flass i lakken hadde hun 2 år igjen på eu-kontrollen, så jeg visste at dette blir en nokså enkel match. Byttet litt rundt på panser og skjermer. Litt sveising i gulv og tut og kjør. For dere som husker sommeren 2006 på østlandet, så var det sol, sol og atter sol. Taket stod mer eller mindre opprullet hele tiden. En oljelekkasje som gjorde at jeg måtte "jukse" på et 2cv-treff klarte ikke å ødelegge gleden, for fiksen var lett viste det seg. Etter sesongen tok jeg valget - nå eller aldri med U-602. Blackbird skiftet eier i november, takk for turen!

_________________
, mest fransk, noe italiensk, nesten ikke noe tysk, amerikansk eller britisk.

Kapittel 5 Restaurering del 2
Bremser. Komplett sett med nye rør var kjøpt inn. Jeg hadde også liggende komplett gearkasse med skivebremser. Når alle rør likevel skulle byttes, så er det ikke så veldig mye større jobb å konvertere fra trommelbrems til skivebrems. Et par år tidligere hadde jeg diskutert med Erik i Classic Parts om det gikk an å bruke trommelbrems foran men bruke LHM som bremsevæske. Utfordringa da er bremsepumpene foran der gummipakningene må tåle LHM. Slikt finnes ikke originalt på noen 2cv. Men det hadde de en løsning for, så jeg fikk kjøpt ombygde bremsepumper foran som hadde riktig type gummipakninger. Fordelen med LHM kontra DOT bremsevæske trenger jeg neppe å ta her.

Fristelsen med å ha nærmest vedlikeholdsfrie skivebremser tok likevel overhånd, og jeg satt i gearkasse med skivebremstilkobling. For dem som er ukjent med 2cv-teknikk så sitter skivene foran inne ved gearkassa, en kjempefordel med uavfjæret vekt. Rart igrunnen at ikke flere benytter seg av slikt. Det er jo et kjent triks fra Formel 1.

Den vanskeligste jobben med bremserør på 2cv for en som ikke har byttet de før, er å få de inn i bakhjulsstillinga. Etter passe mye svetting så smatt de endelig på plass.

Bremsekalipperne måtte overhales for de satt fast. Fettpresse er et triks, og jeg fikk de gamle ut. Jeg konstanterte at stemplene måtte fornyes. Handlelista over deler jeg ville kjøpe på verdenstreffet i Sverige sommeren 2007 begynte å bli farlig lang..

_________________
, mest fransk, noe italiensk, nesten ikke noe tysk, amerikansk eller britisk.

Kapittel 6 Restaurering del 3
Dere som nå har ventet på en total nut'n bolt makeover vil nok bli skuffet. Det nærmer seg noe, og hjem fra Sverige fikk jeg tak i nytt tak i lys beige som jeg synes passet bedre mot rødfargen enn en annen rødfarge som den hadde tidligere. Skulle gjerne matchet taket bedre mot det hvite safarikittet på skjermene, men ville ikke ha hvitt tak. Diverse elektroniske releer og tenning, lysparaboler samt 4 nye bremsestempler og rep-kit ble også med over grensa. 4 nye dekk hadde jeg fått tak i året før. Det var ikke lange tida jeg trengte for å montere dette.

Tidlig på høsten bestilte jeg time til EU-kontroll hos Citroenverkstedet i Grimstad. Jommen, den gikk gjennom! Det var rett etter det jeg oppdaget at salgsmeldinga mellom det fraskilte ekteparet manglet, så det tok meg et par turer til trafikkstasjonen for å ordne alt. Da jeg møtte opp på Billingstad trafikkstasjon for å få registrere den fant de den ikke i autosys med en gang, men en telefon til trafikkstasjonen i Trondheim avklarte det hele. En gang på 80-tallet var siste gang denne hadde hatt skilter på seg sist. Det forklarer den lave km.standen på drøye 50.000 km.

Så var det skiltet da. Ville gjerne ha en-bokstavskilt siden denne var gammel nok til det. Selv om jeg er fra område med "I-skilt" så var det ikke så viktig for denne å få det. Tidsriktig? Tja, man kunne jo ha et lavt nummer selv om bilen var nyere. Så jeg klinket til med U-602 siden det var et av få ledige med det nummeret og "U-skilt" er fra Trøndelag og bilen har gått der frem til jeg kjøpte den. Så vidt jeg vet er det nå en annen A-modell i landet med tilsvarende 602-skilt, en svenskimportert Dyane. Ta en titt på bilder fra 2cv verdenstreff så er tallkoden 602 ofte en del av skiltnummeret. Uansett, påskiltningsdagen 7.september 2007 - det er fra den datoen historien virkelig begynner!

_________________
, mest fransk, noe italiensk, nesten ikke noe tysk, amerikansk eller britisk.

_________________
Im 'etiam sobrius cibum? Ad fundum!

_________________
, mest fransk, noe italiensk, nesten ikke noe tysk, amerikansk eller britisk.

Sett i lys(!) av at det er veldig få som har langsmontert motor og girkasse om dagen, gir det jo seg selv hvorfor det ikke er en opplagt løsning lenger.

Men jeg skal slutte å bombe denne tråden med almennkunnskap og opplagtheter. Exercer!

_________________
Im 'etiam sobrius cibum? Ad fundum!

Kapittel 7 Ut på veien
Nå kommer jeg ikke til å fortelle om hver eneste småtur i nærområdet jeg har tatt med denne, men noen highlights dukker jo opp. Jeg lot bilen stå på Sørlandet også denne høsten og kjørte litt med den der ved høve for å være sikker på at alt virket før jeg tok den østover på vårparten 2008. Våren kom og U-602 ble flittig brukt i og rundt Oslo den første tida. Det nordiske 2cv-treffet som hvert år finner sted i pinsa var i år rett syd for Hirtshals. Helt topp reiseavstand det når man uansett tar båt. Pinseutfarten ut av Oslo det året var helt hinsides, Drammensbroa mener jeg fortsatt hadde ett felt hver vei åpent og vi beregnet selvfølgelig god tid nedover. Ferga vår gikk fra Larvik. I Vestfold er kona godt kjent, så det ble for det meste småveier inn i landet der. På radioen hørte vi om en kraftig ulykke og det var bom stopp på E18. Vi tuslet i sakte tempo på ypperlige 2cv-veier hele veien til Larvik og hadde god tid tross alt. Treffet var konas første, og det var heldigvis vellykket for hennes del også.

_________________
, mest fransk, noe italiensk, nesten ikke noe tysk, amerikansk eller britisk.

Kapittel 8 Pimp my ride
Noen detaljer har kommet og gått, her er et som kom som en forberedelse til foreldretilværelsen. Barnevognsskilt måtte den jo ha. Og to hester på panseret. Den har til og med gått gjennom både EU-kontroll og politikontroll med det skiltet på..

En liten tilleggshistorie om kreativ eller smakløs utsmykning kan man jo nå ta, og det gjelder den første tida jeg kjørte 2cv. Hvis dere ser ekstra på det første bildet, så ser dere at støtfangeren ikke er helt vanlig. Den bestod av et par sko og noen avkappede buksebein fra ei bukse, slik at det så ut som om det faktisk lå en person og fikset noe under der. Det var etter en idè fra min far som hadde denne Dollyen fra den var ny. Jeg har sett andre også setter sko der, men har ikke sett at støtfangerhorna også har bukse. Vel, jeg ble stoppet i rutinekontroll en sen kveld ved Larvik på vei sørover. Politiet fikk se de rette dokumenter, og skulle så ta seg en tur rundt bilen for å se at alt av lys virket. I det han gikk foran bilen knakk han totalt sammen i latter og ba kollegene komme å se. Plutselig stod en horde av politifolk foran bilen og hikstet av begeistring over støtfangeren. De tok sågar bilde av bilen som jeg antar sirkulerer den dag i dag på interne politifester i Larviksområdet 20 år etter. Jeg ble ønsket god tur videre

_________________
, mest fransk, noe italiensk, nesten ikke noe tysk, amerikansk eller britisk.