Etter å ha famlet i mørket i mange år, har jeg endelig sett lyset. Et blått merke med et navn svaiende på et flagg ble redningen for en forloren bilfrelst vestlending.
Etter å ha rotet meg bort i den harde kjernen i det mørke og svært beryktede norske Lancia-miljøet, ble flere skylapper brutalt fjernet. Det tok ikke lang tid før den trofaste, men dog litt anonyme japaneren ble omplassert til en bedre egnet eier og planer om Lancia-eierskap ble påbegynt.
Bilen som startet det hele, er den jeg nå har endt opp med. Opprinnelig hentet fra landet Über Alles av en person med alias "Autohändler von Löwenbrau", som også skulle bli den som introduserte meg for min neste kjærlighet. Etter å ha blitt kjent og hatt en rekke stevnemøter, var det ingen tvil. Denne lille røde skulle bli min.
Hva var det jeg falt for? På papiret er jo dette bare en tredørs hatchback med en litt sprek motor. Egentlig ikke noe mer spennende enn en Civic VTi eller Ford Focus ST. Men i virkeligheten er dette en bil helt utenom det vanlige. Med den utrolige Lampredi-turbomotoren fra Integrale sammen med en LSD-diff og et fantastisk understell er kjøreopplevelsen helt uten sidestykke. Jeg ble fullstendig slått i bakken av hvor leken og kjørevillig den er..! Spesielt på svingete veier... den relativt korte hjulbasen gjør at det virker som stjerten kaster seg inn i svingen nesten før fronten gjør det..! Og all denne kjøregleden går på ingen måte utover komforten. Bilen glir over alle fartsdumper med en stil jeg ikke har opplevd i noen annen "hot hatch". De fantastiske setene hjelper også, med sidestøtte både i hofter og skuldre.
Det eneste triste med bilen, er at den er den siste i sitt slag. På grunn av imponerende dårlige co2-verdier (over 250 g/km!) var denne modellen den siste som fikk æren av å huse Lampredi-motoren. Dette gjør ikke bare bilen sjelden, men også til et stykke historie.
Kosmetisk kommer ikke denne bilen til å bli rørt. Her skal det pleies og vedlikeholdes. Det blir så klart budsjettert innkjøp av vinterbil.
Under panseret venter et par mindre oppgraderinger, for å gi pakken "the icing on the cake". Chip er bestilt, etter hvert følger grenrør og eksos. Dette for å framheve lyden den har arvet fra sin noe hissigere bestefar, Integrale. Sistnevnte lider dessverre av osteoporose. Darwin hadde heldigvis rett, og HPE-utgavene ble produsert som mye mer solide dyr. Dette gjenspeiles i egenvekten på over 1300 kg...
Håper på å dukke opp på treff og samlinger av ymse slag med denne bilen. Nå er den i alle fall registrert på undertegnede (med HF-skilt må vite), og første helg i eierskap står klar. Været er nydelig, Ekeberg-markedet og NSK's vårmønstring lokker. Dette blir en fantastisk helg..!
_________________
2010 Alfa Romeo 159 Ti
1986 Toyota Celica Supra 2.8
1968 Fiat 600D
http://huskerdudenbilen.no
Login
FAQ
Search
